Insolvent kontraktsmotpart – hva kan du gjøre?

1. Forut for en konkurs
Det er først og fremst i tiden før konkurs man kan gjøre tiltak for å minske risikoen for tap ved en eventuell konkurs hos en kontraktsmotpart. Men dess nærmere man kommer en konkurs, dess snevrere vil både det faktiske og juridiske handlingsrommet bli.

Leveringsdyktige kontraktsmotparter
Dersom man er avhengig av leveranser fra en kontraktsmotpart, bør man ha sikkerhet for at vedkommende er leveringsdyktig. Dette gjelder ikke bare ved kontraktsinngåelsen, men også underveis i kontraktens liv. I mange tilfeller ser vi at en bestiller har gjort seg avhengig av en leverandør, og at bytte til annen leverandør til ta mange måneder. Dersom denne leverandøren så får finansielle problemer, kan i verste fall ens egen produksjon bli skadelidende. I slike situasjoner bør man se på mulighetene for å komme seg ut av eller å få reforhandlet en kontrakt med en kontraktsmotpart som er finansielt utsatt.

Redusere den reelle kreditteksponeringen
De fleste vil forsøke å redusere kreditteksponeringen mot en kontraktsmotpart som har finansielle utfordringer. Det ligger i sakens natur at kontraktsmotparten sjelden har finansielt handlingsrom til å nedregulere kreditten, og en nedregulering kan være juridisk problematisk. Men det finnes ofte løsninger som kan avhjelpe situasjonen gjennom å gjøre tilpasninger i kontraktsforholdet, involvere eierne, mv.

Sørge for rettsvern
Dersom kontraktsmotparten skal levere en fysisk ting (løsøre, fast eiendom, aksjer, mv), bør man sørge overlevering eller annen form for rettsvern. Selger man selv ting på kreditt, kan man i mange tilfeller betinge seg salgspant. I begge tilfeller må man oppfylle de aktuelle krav til rettsvern.

Forlenge livet til en kontraktsmotpart med finansielle utfordringer
I noen situasjoner kan det minste av to onder være å bidra til at kontraktsmotparten får et forlenget liv. Det er mange måter å gjøre dette, eksempelvis ved kapitaltilførsel eller ved å tilføre ytterligere bestillinger. Hvis man bestemmer seg for å gå inn på en slik løsning, bør den tilpasses slik at risikoen minimeres.

2. Kontraktsforholdet etter en konkurs
Dersom kontraktsmotparten faktisk går konkurs, vil situasjonen i stor grad bli regulert av konkursloven (1984/58) og dekningsloven (1984/59), og det er selvfølgelig mange problemstillinger som kan være aktuelle. Men noen gjenvendende problemstillinger er:

Tilbakeholdsrett og stansingsrett
Dersom det viser seg at kontraktsmotparten mangler midler til å oppfylle sin del av en gjensidig avtale, kan man holde tilbake egen ytelse eventuelt hindre at den blir overgitt til kontraktsmotparten eller konkursboet. Dersom ens egen ytelse likevel blir overgitt til konkursboet etter boåpningen, skal boet levere ytelsen tilbake dersom det ikke trer inn i avtalen. I prinsippet kan kontraktsmotparten/boet kreve levering mot å stille sikkerhet, men det er slik vi erfarer det veldig sjelden at det skjer. Man kan også holde tilbake egen ytelse etter prinsippene om antesipert mislighold.

Kontraktsforholdet
Boet er ikke bundet til å levere i samsvar med kontrakten, men boet har i utgangspunktet en rett til å tre inn i konkursskyldnerens (kontraktsmotpartens) kontrakter. Som part i kontrakten kan man kreve at boet tar stilling om det vil tre inn i kontrakten «uten ugrunnet opphold», og i visse avtaler er boets inntredelsesrett avskåret (eksempelvis avtaler som forutsetter personlig oppfyllelse fra kontraktsmotparten).

Dersom boet velger å tre inn, blir det bundet av avtalen, og må oppfylle avtalen etter dens vilkår. Dersom avtalen delvis er oppfylt, kan boet på nærmere vilkår velge å tre inn bare for den gjenstående del, og ved løpende ytelser er det en utvidet oppsigelsesadgang for boet.

Dersom konkursboet ikke trer inn i kontraktsmotpartens avtale, eller ikke oppfyller eller stiller sikkerhet, kan man heve avtalen. Mislighold fra kontraktsmotpartens side som ikke står i direkte sammenheng med insolvensen, kan man også gjøre gjeldende som hevingsgrunn etter de regler som gjelder for vedkommende avtale. Men for det som er levert før konkurs, kan man likevel for den leverte del bare heve dersom det er tatt salgspant eller eiendomsforbehold, eller om ytelsen var en pengeytelse.

Særlig om leie av fast eiendom
Når det gjelder avtaler om leie av fast eiendom som er inngått i forbindelse med kontraktsmotpartens ervervsvirksomhet og som er tatt i bruk, trer boet inn i avtalen uten særskilt vedtakelse. Dette gjelder likevel ikke dersom konkursboet senest fire uker etter åpningen erklærer at det ikke vil tre inn og stiller det leiede til utleierens rådighet innen fristen.

Selv om konkursboet ikke erklærer å ville tre inn, må det dekke leien for så vidt angår tiden fra åpningen av bobehandlingen inntil erklæringen kommer frem til utleieren, eller inntil det senere tidspunkt da det leiede blir stilt til utleierens rådighet.

At kontraktsmotparten har misligholdt sin plikt til å betale leie, gir ikke utleieren rett til å kreve fravikelse, med mindre begjæring om fravikelse er mottatt hos namsmannen eller tingretten før åpningen av bobehandlingen.

Motregningsrett
Dersom man skyldte kontraktsmotparten penger, kan boet i utgangspunktet kreve disse betalt. Men det er en ganske vid adgang til å motregne mot boets krav. Eksempelvis hvis man har et erstatningskrav mot kontraktsmotparten som følge av konkursen – så kan dette ganske ofte motregnes i krav på restvederlag som boet besitter.