Prisjustering i kontrakter

Vi forutsetter her at det er fastsatt en pris som deretter justeres. En annen situasjon foreligger dersom prisen ikke er direkte fastsatt, men indirekte følger av visse fremtidige variabler – slik som situasjonen er ved earn-out klausler eller provisjonsbestemmelser.

Noen vanlige prisjusteringsmekanismer er:

Prisjustering ved kjøp av selskap og virksomhet
Ved selskaps- og virksomhetssalg vil det av ulike grunner gå tid fra partene har blitt enige om et salg til overtakelse faktisk finner sted. I denne perioden vil selskapets finansielle stilling endre seg. Partene kan inngå avtale om ikke å justere for slike endringer (locked box), men det finnes også flere modeller som brukes for å justere prisen for endringene. En vanlig struktur er å justere vederlaget for endring i visse regnskapsposter slik som arbeidskapital og netto gjeld fra et definert tidspunkt ved avtaleinngåelse (referanseregnskapet) til den faktiske situasjon ved overtakelse (closingregnskapet). I tillegg til selve prisjusteringsmekanismen legges det føringer på selskapets drift i den aktuelle perioden slik at øvrige faktorer holdes mest mulig konstant, og prosessen for å fastlegge faktorene som det skal justeres for må avtales i detalj.

Formalisert endringsordresystem
I tilvirkningsavtaler (entreprise, skipsbygging, it-kontrakter mv) vil det være behov for å endre spesifikasjonene på leveransen underveis. Eksempelvis kan et bygg under oppføring måtte tilleggsisoleres som følge av støymåling eller en it-leveranse må oppgraderes til et høyere sikkerhetsnivå. For å legge til rette for slike endringer, inneholder kontraktene endringsmekanismer som gir bestilleren rett til å pålegge endringer innenfor en viss ramme. Leverandøren kan til gjengjeld kreve prisjustering som reflekterer merarbeid og –kostnader som følge av den pålagte endringen.

Indeksregulering
Dersom en avtale skal løpe over flere år, er det ganske vanlig at vederlaget skal justeres i tråd med utviklingen i konsumprisindeksen eller andre indekser som er representative for det kontraktsforholdet man står overfor. Partene bør vurdere hvilken indeks som egner seg best for det aktuelle kontraktsforhold, eventuelt kan man vekte ulike indekser inn i en justeringsmekanisme.

Justering som følge av høyere innkjøpskostnader eller kostnader til underleverandører
Det vanligste er nok at kjøper/bestiller ber om en fastpris som ikke justeres som følge av endringer i innkjøpskostnader eller kostnader til underleverandører. Følgen er at selger/leverandør priser seg høyere for å ta høyde for risiko for slike kostnadsøkninger. En alternativ modell er at kjøper/bestiller tar over hele eller deler av risikoen for endringer i innkjøpskostnader og kostnader til underleverandører. Man må da definere et utgangspunkt for de opprinnelige kostnadene og en mekanisme for justering og oppgjør av endringer.

Justering som følge av endring i skatter, avgifter mv.
Selger/leverandør kan være underlagt en rekke skatter, avgifter, gebyrer mv. Disse vil endre seg og det kan komme til nye skatter og avgifter som dramatisk påvirker selgerens/leverandørens fortjeneste under kontrakten. Her kan partene ta inn klausuler som regulerer hvem som skal bære risikoen for slike endringer, og hvordan vederlaget skal oppjusteres for å reflektere økte skatter/avgifter. Et eksempel som har vært diskutert i det siste er leietakerens eventuelle plikt å betale økt leie som følge av at utleieren må betale eiendomsskatt.

Ensidig rett til prisjustering
Bankene og andre finansieringsforetak har gjerne avtalt seg til ganske vidtgående rettigheter til å endre rentemargin i låne- og kredittavtaler. Som regel ligger det økte innlåningskostnader til grunn for en slik endring, og endringen er slik sett saklig begrunnet. Kredittkundens beskyttelse ligger i praksis ved at vedkommende kan bytte bank hvis prisen blir for høy.

Tilleggsvederlag som følge av særskilte hendelser
Kontraktsforholdets art kan være slik at man forutser at det kan oppstå situasjoner som bør gi en av partene rett til et tilleggsvederlag. En typisk situasjon kan være et langvarig leveranseforhold som må termineres førtidig. Det kan da oppstå rett til et avgangsvederlag eller tilsvarende.

Avtaleloven § 36
I avtaler som ikke har en prisjusteringsmekanisme, er utgangspunktet at prisen står fast og ikke endres. Dersom dette fører til urimelige resultater, kan prisen kreves justert med hjemmel i generalklausulen i avtaleloven av 1918 § 36. Men det skal nok en hel del til før domstolene vil tillate justering av prisen til fordel for en næringsdrivende etter denne bestemmelsen.

På den annen side står partene i kommersielle kontrakter stort sett fritt til å inkludere prisjusteringsmekanismer som beskrevet ovenfor på andre områder enn de tradisjonelt har vært knyttet til.