Åpenhetsloven 2023
Åpenhetsloven er en norsk lov som pålegger større virksomheter å bidra til at krav til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold overholdes av virksomheten, i virksomhetens leverandørkjede og hos forretningspartnere. Virksomhetene skal som ledd i dette arbeidet foreta aktsomhetsvurderinger samt publisere og gi informasjon om innholdet i vurderingene. Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022, og innen 30. juni 2023 skal virksomhetene som er omfattet av loven for første gang offentliggjøre en redegjørelse for sine aktsomhetsvurderinger.
Hvem omfattes av åpenhetsloven?
Loven gjelder for større virksomheter med tilknytning til Norge.
Større virksomheter er virksomheter som enten omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider to av tre vilkår:
- salgsinntekt: 70 millioner kroner
- balansesum: 35 millioner kroner
- gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.
Morselskaper skal anses som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskap sett som en enhet.
Når det gjelder tilknytningskravet til Norge, så vil dette omfatte
- virksomheter hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge; og
- virksomheter hjemmehørende i utlandet, men som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.
Hva innebærer åpenhetsloven?
Åpenhetsloven stiller krav til virksomhetene, som i hovedsak går ut på å:
- Foreta aktsomhetsvurderinger med sikte på å avdekke og eventuelt avhjelpe negative konsekvenser som virksomheten har for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
- Offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene.
- Gi enhver informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er avdekket gjennom aktsomhetsvurderingene.
Hva bør virksomheter som omfattes gjøre?
Alle virksomheter som omfattes av loven bør ha utarbeidet/oppdatert rutiner og retningslinjer for overholdelse av lovens krav, herunder krav til leverandører og forretningsforbindelser. Overholdelse av loven samt plan for utføring av aktsomhetsvurderinger skal forankres i styret. Videre må det gjennomføres risikobaserte og dynamiske aktsomhetsvurderinger. Kravene til aktsomhetsvurderinger er detaljerte, og knytter seg både opp til internasjonale konvensjoner og tolkning av den norske loven. Det må gjennomføres kartlegging og risikovurdering internt i egen virksomhet, samt av leverandører og forretningsforbindelser. Redegjørelsen for aktsomhetsvurderingen kreves innen 30. juni 2023, mens informasjonskravene allerede gjelder fra lovens ikrafttredelse 1. juli 2022.
Manglende overholdelse av loven kan føre til sanksjoner fra Forbrukertilsynet og Markedsrådet i form av forbud og påbud, samt ileggelse av tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Unnlatelse av overholdelse av lovens krav kan også medføre en renommerisiko. Det er derfor all grunn til å følge opp lovens krav innenfor fristen.
(Denne artikkelen ble opprinnelig skrevet i samarbeid med Eleonore Foss, som var ansatt hos oss på tidspunktet for publisering.)
Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.
