Åpenhetsloven

Publisert 11.05.2022 av Harald Sætermo

Åpenhetsloven er en norsk lov som pålegger større virksomheter å bidra til at krav til grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold overholdes av virksomheten, i virksomhetens leverandørkjede og hos forretningspartnere. Virksomhetene skal som ledd i dette arbeidet foreta aktsomhetsvurderinger samt publisere og gi informasjon om innholdet i vurderingene.

Åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022.

Hvem omfattes av åpenhetsloven?

Loven gjelder for større virksomheter med tilknytning til Norge.

Større virksomheter er virksomheter som enten omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som på balansedagen overskrider to av tre vilkår:

  • salgsinntekt: 70 millioner kroner
  • balansesum: 35 millioner kroner
  • gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Morselskaper skal anses som større virksomheter dersom vilkårene er oppfylt for mor- og datterselskap sett som en enhet.

Når det gjelder tilknytningskravet til Norge, så vil dette omfatte

  • virksomheter hjemmehørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge; og
  • virksomheter hjemmehørende i utlandet, men som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning.

Hva innebærer Åpenhetsloven?

Åpenhetsloven stiller krav til virksomhetene, som i hovedsak går ut på å:

  1. Foreta aktsomhetsvurderinger med sikte på å avdekke og eventuelt avhjelpe negative konsekvenser som virksomheten har for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.
  2. Offentliggjøre en redegjørelse for aktsomhetsvurderingene.
  3. Gi enhver informasjon om hvordan virksomheten håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser som er avdekket gjennom aktsomhetsvurderingene.

Hva bør virksomheter som omfattes gjøre?

Alle virksomheter som omfattes av loven bør innen 1. juli 2022 utarbeide/oppdatere rutiner og retningslinjer for overholdelse av lovens krav, herunder krav til leverandører og forretningsforbindelser. Overholdelse av loven samt plan for utføring av aktsomhetsvurderinger skal forankres i styret. Videre må det gjennomføres risikobaserte og dynamiske aktsomhetsvurderinger. Kravene til aktsomhetsvurderinger er detaljerte, og knytter seg både opp til internasjonale konvensjoner og tolkning av den norske loven. Det må gjennomføres kartlegging og risikovurdering internt i egen virksomhet, samt av leverandører og forretningsforbindelser. Redegjørelsen for aktsomhetsvurderingen kreves nok ikke publisert før i 2023, men kravene om informasjon fra kunder og andre plikter virksomheten å besvare fra og med lovens ikrafttredelse 1. juli 2022.

Manglende overholdelse av loven kan føre til sanksjoner fra Forbrukertilsynet og Markedsrådet i form av forbud og påbud, samt ileggelse av tvangsmulkt eller overtredelsesgebyr. Unnlatelse av overholdelse av lovens krav kan også medføre en renommerisiko. Det er derfor all grunn til å følge opp lovens krav innenfor fristen.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Vi er advokater for norske og internasjonale næringslivsaktører. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss: