Hvem har forkjøpsrett til aksjer som skifter eier?

Publisert 03.03.2023 av Harald Sætermo

Aksjeloven har regler om forkjøpsrett til aksjer som skifter eier. Disse reglene kan være supplert av forkjøpsrettsbestemmelser i vedtektene, i aksjonæravtaler og i andre overenskomster. Men om vi holder oss til lovens regler så er ofte det interessante: Hvem har forkjøpsrett til aksjer som skifter eier?

Aksjeloven har regler om forkjøpsrett til aksjer som skifter eier. Disse reglene kan være supplert av forkjøpsrettsbestemmelser i vedtektene, i aksjonæravtaler og i andre overenskomster. Men om vi holder oss til lovens regler så er ofte det interessante: Hvem har forkjøpsrett til aksjer som skifter eier?

Den som ønsker å utøve forkjøpsrett må være «aksjonær»
Forkjøpsretten gjelder til fordel for aksjonærer. Tanken bak forkjøpsretten er jo nettopp å hindre utenforstående å komme inn i selskapet, samt å gi eksisterende aksjonærer rett til å opprettholde sin eierandel og innflytelse i selskapet. Skal andre enn aksjonærer ha forkjøpsrett må det være vedtektsfestet, følge av avtale, el.

Det vil som regel være kurant å fastslå hvem som er aksjonærer til enhver tid, og som slik kan utøve forkjøpsrett etter loven. For en som selv har ervervet aksjer, kan hun sannsynligvis utøve forkjøpsrett når ervervet er ført inn i aksjeeierboken, eller når ervervet er meldt og godtgjort uten at det er hindret av vedtektsfestede eller lovfestede omsetningsbegrensninger. Avhenderen av en aksje kan som et utgangspunkt utøve forkjøpsrett dersom rettigheten ikke er gått over på erververen.

Alle aksjonærer i selskapet har i utgangspunktet lik prioritet til å erverve aksjene. Er det flere som ønsker å gjøre gjeldende forkjøpsrett, skal aksjene fordeles forholdsmessig etter det aksjeinnehav hver har. Dersom det er flere aksjeklasser, har aksjonærer i en klasse fortrinn sammenholdt med aksjonærene i andre klasser. Aksjer som ikke kan fordeles likelig, skal fordeles ved loddtrekning.

Aksjen som det ønskes å utøve forkjøpsrett til må ha skiftet eier
Etter loven inntrer forkjøpsretten etter at aksjen har skiftet eier. I utgangspunktet utløser enhver form for eierskifte forkjøpsrett, både frivillige overføringer og overføring som følge av tvangssalg. Eierskifte som bytte, gave og arv vil også omfattes.

Normalt vil ikke pantsettelse utløse forkjøpsrett, men dersom panthaveren får omfattende rettigheter til aksjen kan situasjonen måtte vurderes nærmere. Sannsynligvis vil heller ikke overgang av eierskapet til aksjer ved fusjon eller fisjon utløse forkjøpsrett.

Ikke forkjøpsrett ved overgang til nærstående
Forkjøpsretten etter loven gjelder ikke ved overgang til tidligere eiers personlig nærstående og slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje.

Personlig nærstående omfatter
- Tidligere eiers ektefelle og samboer i ekteskapsliknende forhold,
- Tidligere eiers mindreårige barn eller barn til ektefelle/samboer som bor sammen med tidligere eier,
- Selskap som tidligere eier eller ektefelle/samboer/barn som nevnt ovenfor har bestemmende innflytelse i.

Alt eller ingenting
Forkjøpsretten må gjøres gjeldende for alle aksjene som det kan gjøres gjeldende forkjøpsrett for. Ved sammenhengende salg av flere aksjeposter fra samme eier eller flere eiere, må forkjøpsretten gjøres gjeldende for alle aksjene under ett.

Viktig å melde fra
Dersom aksjer har byttet eier og selskapet blir underrettet om dette, skal det varsle de øvrige aksjonærene. Deretter løper det etter loven en to måneders frist for å gjøre forkjøpsrett gjeldende beregnet fra da selskapet fikk beskjed. Melding om utøvelse av forkjøpsrett må være kommet frem til selskapet innen fristen og det er en plikt til å avklare innløsningssummen innenfor fristen.

Mange avvik fra lovens ordning
Som nevnt innledningsvis vil det i praksis være mange unntak og spesialregler som kan komme til anvendelse.

Først og fremst kan det være fastsatt avvikende regler i vedtektene, og disse bør sjekkes. Vedtektene kan også fastsette at det ikke skal være forkjøpsrett til aksjene.

Videre er det slik at for selskap stiftet før aksjeloven av 1997 trådte i kraft (dvs før 01.01.1999) så gjelder det trolig ikke en forkjøpsrett til aksjer som skifter eier, med mindre forkjøpsretten er vedtektsfestet.

Reglene ovenfor gjelder også bare for aksjeselskap, ikke for allmennaksjeselskap. For allmennaksjeselskap er lovens utgangspunkt at det ikke er forkjøpsrett ved aksjeovergang.

Til slutt kan det være særlige lovbestemmelser i det enkelte tilfelle som utelukker forkjøpsrett.

* * *

Selskapsrettslig bistand

Vi bistår klienter med forkjøpsrettsspørsmål samt andre selskapsrettslige spørsmål. Vi har også gode erfaringer med å regulere forkjøpsretter i vedtekter og aksjonæravtaler.  Dersom du har spørsmål til artikkelen eller ønsker bistand i selskapsrettslige forhold, kan du kontakte forfatteren.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Vi er advokater for norske og internasjonale næringslivsaktører. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss:

Utvalgte artikler

25.01.2024

Vedtekter i aksjeselskap – hva bør man tenke på?

De fleste som stifter aksjeselskap benytter relati…

Les mer
05.01.2024

Aksjonæravtale: Hva bør en aksjonæravtale inneholde?

Les mer
25.01.2024

Hva er saklig grunn for å nekte samtykke til aksjeerverv?

Aksjeloven av 1997 krever som et utgangspunkt styr…

Les mer
03.03.2023

Due diligence – bør man gjennomføre due diligence?

Due diligence kan man i denne sammenheng definere …

Les mer
03.03.2023

Medsalgsrett og medsalgsplikt (tag-along og drag-along)

Dersom et unotert aksjeselskap har flere aksjonære…

Les mer