Inhabilitet for styremedlemmer
Styret i et aksjeselskap skal virke for selskapets og aksjonærenes interesser. Dersom et styremedlem heller prioriterer egne eller andre selskapsfremmede hensyn i styrerommet, bryter styremedlemmet med de plikter det er pålagt og medlemmet kan komme i ansvar. I noen situasjoner anses risikoen for at styremedlemmet tar slike utenforliggende hensyn så stor, at styremedlemmet ikke engang får delta i behandlingen av den aktuelle sak – styremedlemmet anses som inhabilt.
I denne artikkelen ser vi bare på hovedprinsippene hvor et styremedlem er inhabilt, men tilsvarende regler gjelder for daglig leder, firmategner og medlem av bedriftsforsamling.
Videre omtaler vi bare aksjelovens regler (aksjeloven § 6-27). I det konkrete tilfellet kan imidlertid vedtekter og instrukser inneholde bestemmelser som får betydning for inhabilitetsspørsmålet.
1 Når er et styremedlem inhabilt?
For at et styremedlem skal være inhabilt må saken som skal behandles av styret ha særlig betydning for medlemmet selv eller en nærstående. Dette er et nokså selvsagt krav - dersom styremedlemmet eller dets nærstående ikke har noen interesse i saken, er det ingen grunn til å nekte styremedlemmet å delta i behandlingen.
Men det kreves mer – ved at den særlige betydningen medfører at medlemmet selv har en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. En særinteresse vil typisk foreligge hvis styremedlemmet har en interesse som er i konflikt med selskapets interesse. Men det er sannsynligvis tilstrekkelig at styremedlemmet har en spesiell og selskapsfremmed interesse som er av en slik styrke at den er egnet til å påvirke styremedlemmets standpunkt.
Typiske situasjoner som rammes av inhabilitetsreglene vil være deltakelse i saker hvor styremedlemmet er kontraktsmotpart til selskapet, ved beslutningen om selskapet skal yte lån eller sikkerhet for lån til medlemmet selv, eller ved godkjennelse av salg av egne aksjer i selskapet.
En viktig avgrensning ligger i at styremedlemmet må ha særinteressen selv for å bli rammet av inhabilitetsreglene. Som et utgangspunkt er ikke inhabilitetsreglene til hinder for at styremedlemmet deltar i en sak hvor eksempelvis medlemmets arbeidsgiver har en særinteresse.
Et ganske praktisk spørsmål er om styremedlemmet kan erklære seg inhabil hvis det vil, eksempelvis fordi medlemmet ikke ønsker å delta i en vanskelig beslutning. Det er det neppe adgang til med mindre medlemmet er inhabil etter lovens bestemmelser.
Et annet spørsmål er om man skal anvende inhabilitetsreglene dersom selskapet bare har en aksjonær og denne utgjør enestyret. I slike tilfeller er det antatt at inhabilitetsreglene ikke kommer til anvendelse på enestyret.
2 Hvordan bør styret gå frem hvis et styremedlem er inhabilt?
Dersom et styremedlem er inhabilt skal det ikke delta i forberedelsen, behandlingen eller ved beslutningen til styret vedrørende denne saken. Et inhabilt styremedlem skal heller ikke undertegne på en avtale på vegne av selskapet i den aktuelle saken. Ved vurderingen av om styremedlemmet er inhabilt, kan medlemmet sannsynligvis få presentere sine synspunkter. Men ved avgjørelsen om styremedlemmet er inhabilt, skal styremedlemmet som et utgangspunkt ikke delta.
Hvis alle styremedlemmene er inhabile, skal saken fremmes for generalforsamlingen for beslutning. Generalforsamlingen kan sannsynligvis også gi samtykke til at et inhabilt styremedlem deltar ved behandlingen av saken i styret, men dette fremstår som ganske upraktisk.
3 Hva er følgene dersom et inhabilt styremedlem har deltatt i beslutningen?
En beslutning hvor et inhabilt styremedlem har deltatt kan bli kjent ugyldig dersom det antas at beslutningen er påvirket av at det inhabile styremedlemmet har deltatt.
En ugyldig beslutning kan likevel ikke gjøres gjeldende mot godtroende tredjemann.
Behov for advokatbistand innen selskapsrett?
Det er gjennom selskapene det meste av all næringsvirksomhet organiseres, og for å få suksess med virksomheten må man kjenne selskapsretten. Fra etablering av gründerselskap og valg av selskapsform, via organisering av forholdet mellom eierne og den daglige driften, til bistand til internasjonale konserner – vi hjelper deg å sikre interessene og verdiene dine slik at du lykkes med virksomheten din.
Advokatbistand innen selskapsrett handler om å kjenne rammene for drift og utvikling av selskapet slik at du og bedriften din får suksess. Videre handler det om å få hjelpen du trenger til å håndtere og regulere eierforholdene slik at dere drar i riktig retning, for eksempel i aksjonær- eller joint venture-avtaler.
Det er også viktig at dere overholder stadig strengere krav til utøvelse av næringsvirksomhet samfunnet stiller for å unngå ansvar og tap. Gjennom selskapet ditt åpnes mulighetene dine for vekst, verdiskapning og fortjeneste, men trår du feil kan ansvaret også bli omfattende.
Vi i Rime har lang og bred erfaring fra alle typer selskapsrettslig bistand, og vi hjelper og er med deg i alle faser og alle nivåer i bedriften din.
Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.
Vi er advokater for norske og internasjonale næringslivsaktører. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss:
Utvalgte artikler
Vedtekter i aksjeselskap – hva bør man tenke på?
De fleste som stifter aksjeselskap benytter relati…
Aksjonæravtale: Hva bør en aksjonæravtale inneholde?
I artikkelen «Vedtekter i aksjeselskap – hva bør m…
Hva er saklig grunn for å nekte samtykke til aksjeerverv?
Aksjeloven av 1997 krever som et utgangspunkt styr…