Kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet i aksjeselskap

Publisert 05.03.2023 av Harald Sætermo

I henhold til aksjelovene § 3-4 skal et aksjeselskap til enhver tid ha en forsvarlig egenkapital og likviditet hensyntatt risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Dette er viktige skranker både for utdelinger fra selskapet og for forsvarlig styring og drift. Nedenfor har vi sett nærmere på kravene.

1. Formålet med bestemmelsen
Bestemmelsen om forsvarlig egenkapital og likviditet er først og fremst gitt for å beskytte selskapets kreditorer. Ledelsens ansvar er med dette understreket i form av en lovfestet plikt til fortløpende vurderinger av selskapets økonomiske utvikling og ledelsen pålegges å iverksette nødvendige tiltak dersom situasjonen ikke er forsvarlig. Brudd på bestemmelsen kan være erstatningsbetingende jf. aksjelovene § 17-1.

2. Forsvarlig egenkapital
Både kravet til forsvarlig egenkapital og likviditet gir anvisning på en konkret og skjønnsmessig helhetsvurdering. Ved vurdering av egenkapitalen må ledelsen ta utgangspunkt i risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Risikoen i selskapet kan være av ulik art, enten finansiell, operasjonell eller forretningsmessig. I denne sammenheng vil det være stor forskjell på et eiendomsselskap med trygge og sikre inntekter og forutsigbare kostnader, i motsetning til et utviklingsselskap med høye kostnader og hvor inntektene er usikre og i alle fall ikke vil komme på flere år.

Når man vurderer egenkapitalen, er det viktig å merke seg at det er den reelle egenkapitalen som skal vurderes. Det vil si at bokførte verdier skal justeres opp for merverdier som ikke fremgår av balansen, og på samme måte skal det gjøres fradrag for forpliktelser som ikke fremgår av balansen. Det er ikke sagt hvordan en skal komme frem til riktige reelle verdier, men det kreves at det ligger en forsvarlig vurdering bak en justering – i alle fall hvis det legges til grunn en høyere verdi enn bokført.

Ved vurderingen kan man ikke bare se på egenkapitalen isolert sett. Man må også se på forholdet mellom egenkapital og gjeld, gjeldens sammensetning og selskapets forpliktelser. Dersom det foreligger ansvarlige lån eller langsiktig finansiering, vil det ofte veie positivt i en vurdering.

Tidligere var det slik at ved vurderingen av utbyttegrunnlaget skulle en gjøre fradrag for balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel. Disse henvisningene er nå fjernet fra loven, men det er forutsatt i forarbeidene at det ved vurderingen av forsvarlig egenkapital skal det ses hen til disse postene fremdeles er dårlig egnet som utbyttegrunnlag.

Det må også være riktig å hensynta hvilken fase selskapet befinner seg i. For selskap i en etablererfase må det i større grad kunne tillates at egenkapitalen og likviditeten er strammere i perioder inntil virksomheten er kommet godt i gang.

3. Forsvarlig likviditet
Bestemmelsene krever som nevnt også at selskapet har en forsvarlig likviditet. Likviditet er et mål på selskapets evne til å betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Kravet om forsvarlig likviditet ble innført i loven ved aksjelovsrevisjonen i 2013, selv om det nok også før den tid gjaldt et likviditetskrav. Til grunn for vurderingen av forsvarlig likviditet antar vi at det må ligge et likviditetsbudsjett. Hvor langt frem i tid man skal gå, vil etter vårt syn avhenge av det enkelte selskap og hvor langt frem i tid det gir noen mening å legge likviditetsprognoser. Også ved likviditetsvurderingen må det tas høyde for uforutsette hendelser som kan generere likviditetsbehov.

4. Tidspunktet for vurderingen?
I praksis vil det være i forbindelsen med avleggelse av årsregnskapet og eventuell utbyttebetaling og kapitaldisponeringer at styret vurderer om egenkapital og likviditet er tilstrekkelig. Men plikten gjelder «til enhver tid», og er ikke begrenset til ved avleggelse av årsregnskap. Hvor hyppig vurderingen skal foretas vil nok avhenge av forholdene i det enkelte selskap.

I utgangspunktet skal man vurdere situasjonen slik den er på vurderingstidspunktet. Men det er ikke nok å nøye seg med en statisk vurdering. Ledelsen både en plikt og rett til å se hen til fremtidig utvikling. I dette ligger enkelthendelser som en vesentlig betaling under en kontrakt, men også forventede konjunkturer må tas i betraktning. Ved vurderingen må det også tas høyde for uforutsette begivenheter.

5. Handleplikt
Dersom egenkapitalen ikke er forsvarlig, skal styret behandle saken. Tilsvarende gjelder dersom egenkapitalen er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Styret skal videre innen rimelig tid innkalle generalforsamlingen og gi den en redegjørelse, samt foreslå tiltak for å rette på situasjonen.

Behov for advokatbistand innen selskapsrett?

Det er gjennom selskapene det meste av all næringsvirksomhet organiseres, og for å få suksess med virksomheten må man kjenne selskapsretten. Fra etablering av gründerselskap og valg av selskapsform, via organisering av forholdet mellom eierne og den daglige driften, til bistand til internasjonale konserner – vi hjelper deg å sikre interessene og verdiene dine slik at du lykkes med virksomheten din.

Vi i Rime har lang og bred erfaring fra alle typer selskapsrettslig bistand, og vi hjelper og er med deg i alle faser og alle nivåer i bedriften din. Dersom du har spørsmål til artikkelen eller ønsker bistand i forbindelse med kapitalforhold eller andre selskapsrettslige forhold, kan du kontakte forfatteren.

Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.

Vi er advokater for norske og internasjonale næringslivsaktører. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss:

Utvalgte artikler

03.03.2023

Due diligence – bør man gjennomføre due diligence?

Due diligence kan man i denne sammenheng definere …

Les mer
04.03.2023

Hva er en konkurs ? En innføring i de norske konkursreglene

Konkurs er en form for felles gjeldsforfølgning av…

Les mer
16.04.2020

Rekonstruksjonsloven

Regjeringen la 17.04.2020 frem forslag til en ny r…

Les mer