Fusjon av aksjeselskap

To eller flere selskap kan bli langt mer slagkraftige hvis de forener kompetanse og ressurser i ett selskap. Mens organisk vekst gjerne tar tid, kan vekst gjennom fusjoner føre til raske resultater. I denne artikkelen har vi sett på hva en fusjon er, hvordan den kan gjennomføres og forhold man bør tenke på.

Med fusjon menes en sammenslåing av selskap. Fokuset i denne artikkelen er fusjon av ordinære aksjeselskap, nærmere bestemt når et selskap (det overtakende selskapet) skal overta et annet selskaps (det overdragende selskapets) eiendeler, rettigheter og forpliktelser som helhet. Aksjeeierne i det overdragende selskapet får som et utgangspunkt vederlag i form av aksjer i det overtakende selskapet (vederlagsaksjer), eventuelt med et tillegg som ikke må overstige 20 prosent av det samlede vederlaget.

Hvordan gjennomføre en fusjon?

En fusjon vil i praksis ofte dreie seg om andre forhold enn de juridiske. Partene må bli enige slik som verdiforholdet mellom selskapene, lokalisering, avklaring av kulturforskjeller i selskapene, hvem som skal utgjøre ny ledelse og hvordan arbeidsoppgavene til ansatte blir påvirket av fusjonen. Disse forholdene får vi ikke gått inn på i detalj her. Det sentrale her er å gi en oversikt over fusjonsprosessen fra et selskapsrettslig perspektiv:

Styrene i det overdragende og overtakende selskap må utarbeide en felles fusjonsplan med blant annet forslag til kapitalforhøyelse, vedtektsendringer som er nødvendig for fusjonen. Tidligere var det krav til åpningsbalanse, men kravet til åpningsbalanse ble tatt ut av loven med virkning fra 1.1.2018 under henvisning til at denne informasjonen vil fremgå av andre kilder, slik som selvangivelse og årsregnskap. Det er imidlertid ikke noe forbud mot å opprette en åpningsbalanse.

Styrene må også utarbeide en redegjørelse for fusjonsplanen, eventuelt en felles redegjørelse (som er vanlig ved konsernfusjoner). Siktemålet med denne er å vise hvordan man har gått frem for fastleggelse av vederlaget i det overdragende selskap, og sikre at tingsinnskuddet i det overtakende selskapet har en verdi som svarer til verdien av aksjene som utstedes som vederlag i fusjonsprosessen. Redegjørelsen skal bekreftes av revisor. Det er også åpning for å la uavhengig sakkyndig utarbeide redegjørelsen. Redegjørelse kan også unnlates dersom alle aksjonærer samtykker, med unntak for redegjørelse for tingsinnskuddet i det overtakende selskap som alltid må lages.

Styret skal utarbeide en rapport om fusjonen, men også dette kan unnlates dersom alle aksjeeierne samtykker. Likevel må det alltid utarbeides en rapport om betydningen for de ansatte.

Fusjonsplanen og styrets rapport skal gjøres kjent for de ansatte, og eventuelle skriftlige uttalelser fra de ansatte skal legges ved saksdokumentene. Dersom selskapet har bedriftsforsamling skal fusjonsplanen mv forelegges for denne, og uttalelse fra bedriftsforsamlingen skal legges ved saksdokumentene.

Fusjonsplanen og de øvrige dokumenter sendes til aksjonærene. Fusjonsplanen mv skal vedtas på generalforsamlingen i de involverte selskapene med flertall som for vedtektsendring.

Dersom fusjonen blir vedtatt, skal melding sendes til Foretaksregisteret innen en måned etter at planen ble godkjent. Foretaksregisteret kunngjør beslutningene om fusjon og varsler at innsigelser til planen må meldes til selskapet innen seks uker fra kunngjøringen. Innsigelser fra kreditorer må håndteres.

Etter at fristen er utløpt og forholdet til kreditorene er avklart, skal det overtakende selskap gi melding til Foretaksregisteret om at fusjonen skal tre i kraft. Virkningene av fusjonen inntrer når fusjonen er registrert.

Noen forhold som bør tas i betraktning ved fusjon

Bytteforholdet
Bytteforholdet, det vil si hvor mange aksjer som aksjonærene i det overdragende selskap skal motta, vil ofte være et helt sentralt forhandlingstema. Aksjeloven regulerer ikke dette direkte, men forbudet mot å tegne aksjer til underkurs må iakttas.

Skattefri fusjon
Skatteloven åpner for at fusjoner på nærmere vilkår kan gjennomføres uten at det utløses skatt på selskaps- eller aksjonærnivå. Som regel vil det være ønskelig å gjennomføre uten at det utløses skatt og forholdet må avklares.

Virksomhetsoverdragelse
Merverdiavgiftsloven åpner på nærmere vilkår for at fusjonen anses som en virksomhetsoverdragelse som er fritatt for beregning av merverdiavgift. Partene vil normalt sett legge til rette for at vilkårene for slik virksomhetsoverdragelse blir oppfylt.

Regnskapsmessig behandling
Fusjonen kan reise en rekke regnskapsmessige spørsmål. Et grunnleggende spørsmål er om det fusjonerte selskap skal bruke regnskapslovens alminnelige regler eller IFRS. Videre blir det spørsmål om hvordan fusjonen skal regnskapsføres, beregning av anskaffelseskost, kontinuitetsspørsmål, mv.

Konkurranserettslige spørsmål
Foretakssammenslutninger er som utgangspunkt meldepliktige til Konkurransetilsynet. Men grenseverdiene på omsetning i Norge på over én milliard kroner og at minst to av de berørte foretakene har omsetning på minst 100 millioner kroner gjør at de fleste fusjoner faller utenfor, med mindre Konkurransetilsynet finner grunn til å pålegge melding uavhengig av omsetning.

Arbeidsrett
En overføring ved fusjon vil vanligvis være en virksomhetsoverdragelse som gjør at de ansatte har krav på at deres rettigheter og forpliktelser videreføres i det fusjonerte selskapet. Virkningen for de ansatte og hvordan de ansatte skal håndteres bør være vurdert.

Søsterfusjon (vederlagsfri) – fusjon mellom selskap med samme eier
Aksjeloven har forenklede regler for vederlagsfri søsterfusjon. For å kunne benytte seg av disse reglene må selskapene ha felles eier, og eieren må eie samtlige aksjer i de involverte selskapene.

Mor-datter fusjon (vederlagsfri)
Aksjeloven har også forenklede regler for vederlagsfri mor-datter fusjon. For å kunne benytte seg av disse reglene må morselskapet eie alle aksjene i datterselskapet.