Aksjonæravtale: Hva bør en aksjonæravtale inneholde?
I artikkelen «Vedtekter i aksjeselskap – hva bør man tenke på?» tok vi til orde for at vedtektene i aksjeselskap i større grad bør tilpasses til den funksjon selskapet skal fylle. I forlengelsen av dette bør aksjonærene vurdere å inngå en aksjonæravtale som ytterligere ivaretar de kommersielle behov i selskapet.
Det er flere fordeler med å bruke en aksjonæravtale. En regulering i aksjonæravtalen åpner for individuelt tilpassede løsninger utover det som kan nedfelles i vedtektene. Avtalen kan gjøres konfidensiell i motsetning til vedtektene som vil være offentlig tilgjengelig i Foretaksregisteret. En aksjonæravtale kan også endres relativt enkelt, mens vedtektene må endres i tråd med lovens prosedyre.
Hva bør en aksjonæravtale inneholde?
En aksjonæravtale vil vanligvis uttrykke de overordnede målsettingene eller forretningsplanen for selskapet. I tillegg vil aksjonæravtalen inneholde bestemmelser som skal underbygge oppnåelse av de overordnede målsettingene, slik som:
*Plikt til å kapitalisere opp selskapet (egenkapital/fremmedkapital);
*Bestemmelser om utøvelse av stemmerett (konsentrasjonsavtaler eller spredningsavtaler), herunder bestemmelser om valg til og beslutninger i styrende organer.
*Utbyttepolitikk;
*Adgangen til å omsette og pantsette aksjer, herunder regler om forkjøpsrett og samtykkekrav;
*Konkurranseforbud og eventuelt plikt til å kjøpe varer og tjenester fra hverandre (som må vurderes mot konkurranselovgivningens skranker); og
*Medsalgsplikt og medsalgsrett.
Aksjonæravtalen og forholdet til aksjeloven og vedtektene
Forholdet mellom aksjonæravtalen og henholdsvis aksjeloven og vedtektene blir ofte problematisert. Vi tror noen enkle kjøreregler kan være greit å ha med seg:
1. Aksjonæravtalen binder bare partene. Loven og vedtektene er på den annen side bindende for alle. Skulle eksempelvis aksjene komme i hendene til en som ikke er bundet av aksjonæravtalen, kan bestemmelser i aksjonæravtalen som et utgangspunkt ikke gjøres gjeldende mot denne. Følger bestemmelsen derimot av vedtektene, må en ny erverver som regel forholde seg til vedtektene.
2. Aksjonæravtalen må holde seg innenfor rammene av ufravikelige bestemmelser i aksjeloven og annen næringslovgivning. Aksjonærene kan eksempelvis ikke avtale å stemme for utbytte eller finansiell bistand til eierne i større utstrekning enn det loven tillater.
3. En aksjonæravtale må vanligvis stå tilbake for vedtektsbestemmelser. Dersom en aksjonæravtale er i strid med vedtektene, kan den bli satt til side som ugyldig. Men en aksjonæravtale kan tolkes slik at partene i avtalen har frafalt sin rett til å gjøre vedtektsbestemte rettigheter gjeldende, eller at de har forpliktet seg til å stemme for endring av vedtektene.
Bør selskapet være part i aksjonæravtalen?
Vi anbefaler vanligvis ikke at selskapet eller selskapets styremedlemmer er part i en aksjonæravtale. Årsaken er at selskapet og dets styre er underlagt både lov- og vedtektsbestemmelser som kan komme i konflikt med bestemmelsene i en aksjonæravtale. Samtidig skal styret fatte vedtak til selskapets beste, mens aksjonæravtalen kan gi anvisning på en annen løsning. Dersom aksjonærene ønsker å binde styret, bør det heller skje ved vedtektsendring eller ved instruks fra generalforsamlingen.
Mislighold av aksjonæravtale
Ved brudd på en aksjonæravtale vil i utgangspunktet de vanlige misligholdsbeføyelsene i kontraktsretten gjelde for aksjonæravtalen. Først og fremst kan en part som bryter aksjonæravtalen bli erstatningsansvarlig overfor de øvrige parter. Siden erstatningsutmålingen kan være vanskelig, avtales det fra tid til annen konvensjonalbøter som sanksjon på aksjonæravtalen. Men selv om en aksjonær og part i aksjonæravtalen stemmer i strid med aksjonæravtalens bestemmelser, så blir som et utgangspunkt ikke selskapets beslutning ugyldig av den grunn.
* * *
Behov for advokatbistand innen selskapsrett?
Det er gjennom selskapene det meste av all næringsvirksomhet organiseres, og for å få suksess med virksomheten må man kjenne selskapsretten. Fra etablering av gründerselskap og valg av selskapsform, via organisering av forholdet mellom eierne og den daglige driften, til bistand til internasjonale konserner – vi hjelper deg å sikre interessene og verdiene dine slik at du lykkes med virksomheten din.
Advokatbistand innen selskapsrett handler om å kjenne rammene for drift og utvikling av selskapet slik at du og bedriften din får suksess. Videre handler det om å få hjelpen du trenger til å håndtere og regulere eierforholdene slik at dere drar i riktig retning, for eksempel i aksjonær- eller joint venture-avtaler.
Det er også viktig at dere overholder stadig strengere krav til utøvelse av næringsvirksomhet samfunnet stiller for å unngå ansvar og tap. Gjennom selskapet ditt åpnes mulighetene dine for vekst, verdiskapning og fortjeneste, men trår du feil kan ansvaret også bli omfattende.
Vi i Rime har lang og bred erfaring fra alle typer selskapsrettslig bistand, og vi hjelper og er med deg i alle faser og alle nivåer i bedriften din.
Alle artikler er underlagt våre copyright- og ansvarsbestemmelser, som kan leses her.
Vi er advokater for norske og internasjonale næringslivsaktører. Har du spørsmål til noe som er skrevet her, ta gjerne kontakt med oss:
Utvalgte artikler
Vedtekter i aksjeselskap – hva bør man tenke på?
De fleste som stifter aksjeselskap benytter relati…
Hva er saklig grunn for å nekte samtykke til aksjeerverv?
Aksjeloven av 1997 krever som et utgangspunkt styr…
Due diligence – bør man gjennomføre due diligence?
Due diligence kan man i denne sammenheng definere …
Medsalgsrett og medsalgsplikt (tag-along og drag-along)
Dersom et unotert aksjeselskap har flere aksjonære…
Joint venture – fellesforetak
To eller flere parter kan være tjent med å opptre …