Søksmålsvarsel - Hva innebærer det og hvordan bør man håndtere det?

1. Hva er et søksmålsvarsel?
Søksmålsvarsel er som ordet tilsier et varsel om at avsenderen har til hensikt å reise søksmål mot mottakeren. Varselet skal sendes før stevning tas ut for tingretten eventuelt før forliksklage sendes til forliksrådet.

Søksmålsvarselet ble innført med tvisteloven av 2005 (tvisteloven § 5-2), og hensikten var å gi et varsel til den som kunne bli saksøkt slik at denne kunne ta stilling til kravet før søksmålet var et faktum. Ved at det ble gitt varsel trodde man at flere tvister kunne bli løst utenfor domstolene. I alle fall ville det oppnås større klarhet i hvordan partene så på tvisten, før den ble bragt inn i rettssystemet.

Et søksmålsvarsel skal vanligvis være skriftlig. Varslet skal opplyse om det krav som kan bli fremmet og grunnlaget for det, og mottakeren skal oppfordres til å ta stilling til kravet. Det skal også opplyses om viktige dokumenter eller andre bevis som avsenderen selv kjenner til, og som avsenderen ikke kan regne med at mottakeren er kjent med. Ofte settes det en frist på to til tre uker for å besvare varselet.

Manglende søksmålsvarsel fører ikke til at en stevning eller forliksklage avvises, men hvis en saksøker har unnlatt å sende søksmålsvarsel kan det få betydning for hvem som må dekke saksomkostningene i saken. Det er på den annen side verdt å merke seg at foreldelses- og søksmålsfrister ikke avbrytes av et søksmålsvarsel.

2. Hva bør man gjøre dersom man mottar et søksmålsvarsel?
Mottakeren av et søksmålsvarsel har etter tvisteloven en svarplikt. Svaret skal også sendes innen rimelig tid, og innenfor en frist som er satt i varselet – forutsatt at denne fristen er rimelig. Dersom man ikke allerede er bistått av advokat, vil nok de fleste være tjent med å kontakte advokat for å få vurdert sin rettsstilling og lagt en strategi for videre håndtering av saken med sikte på et best mulig resultat. Men det er ikke krav om at svaret skrives eller sendes av en advokat.

I svaret skal grunnlaget for at kravet helt eller delvis bestrides angis. Det skal også varsles om eventuelle motkrav mot avsenderen. Grunnlaget for slike motkrav skal angis.

Det er all grunn til å legge litt arbeid i svarbrevet. Ofte ser vi at et godt og velbegrunnet svar på et søksmålsvarsel kan avverge at forliksklage blir sendt eller stevning blir tatt ut.

3. Misbrukes søksmålsvarselet?
Vi opplever ofte at søksmålsvarselet kommer veldig tidlig i dialogen mellom partene. I noen tilfeller er søksmålsvarselet det første brevet man mottar i sakens anledning, og det kan fremstå som vel offensivt å fremsette et betydelig krav under trussel av søksmål og med et par ukers svarfrist. Det var neppe dette som var siktemålet med ordningen, og det tenderer til et misbruk av varslene.

Årsaken til at det likevel fremmes krav på denne måten er nok at avsenderen ønsker å få dekket sine advokatkostnader under en rettshjelpdekning i sin forsikring, og da kreves det vanligvis at det foreligger en tvist i saken. For å få konstatert en tvist, blir det da sendt et søksmålsvarsel.